Frustrasjonen er stor i Bergen

Nok ein gang fekk Marthå store deler av skylda for at Brann rota vekk nok ein seier. I mitt lille hode er det ein skandale at Brann gang på gang skusler bort seirer. Men nå som ting har roa seg ned veit jo eg like godt som dei fleste som lese her at det ikkje er kjære Marthå sin feil.

Men tilbake til det som skaper frustrasjonen. Det sies at ekte lidenskap har eit navn, SK Brann. Og vere supporter for dette laget er alt annet enn kjedelig. Her svinger det fra kamp til kamp. Korleis er dette mulig?

Følger ikkje spillerne trenarens instruksjoner? Er det Steinar sin plan og trekke heile laget innenfor 16 meteren rett før pause? Og dermed invitere Molde inn i kampen rett før pause?

Konklusjonen er at spillerne ikkje er bedre. Vi har ein gjeng med middelmodigheter som ikkje vet bedre. Enkelte spillere med klasse veier ikkje opp for stallfyllet. At spillere som casher millioner i lønn skal gjera ein så dårlig jobb er skremmande. Denne sesongen blir desverre ein kamp for og overleve. Uansett kor vondt det gjør, så er dette realiteten. Ingen takknemmelig jobb for Steinar Nilsen som var lovet gull og grønne skoger når han kom til klubben, men overtok ein synkende skip. Stiller meg også spørsmålet om Steinar er den rette mannen for klubben. Er jo ein grunn til at evalueringa av fjoråret vart ble negativ for hans del.

Det som redder dagen er at Leeds klarte 3 poeng, uansett kor ufortjent det var. Samtidig med at eg heime igjen, etter ein flott påskeferie.

Tilslutt må det også sies at eg etter ei vekes tørke på oddsfronten vant 500kr. Wuuhuu! Leeds, Fredrikstad og Sogndal gjorde susen.


God natt folkens.